Skriv ditt testament på 5 minutter

Ny arvelov trer i kraft 1. januar 2021 – noen viktige endringer og frister å huske på

26/11/2020
Foto:

Innlegget er skrevet av advokat Ane Viken Sivertsen og senioradvokat Sunniva Lillebø Wahl hos Bull & Co Advokatfirma AS

Den nye arveloven trer i kraft 1. januar 2021. Selv om den nye loven i stor grad viderefører dagens arveregler, er det noen viktige endringer og frister du bør vite om.

Pliktdelsarven økes

Pliktdelsarv er arv forbeholdt arvelaterens livsarvinger. Denne arven kan man ikke råde fritt over i testament. Pliktdelsarven utgjør som utgangspunkt 2/3 av den formue man etterlater seg. Dette videreføres i den nye arveloven. Pliktdelsarven kan etter någjeldende arvelov begrenses oppad til NOK 1 000 000 per barn (minstearven). Fra og med årsskiftet vil dette oppjusteres til 15G, noe som per i dag tilsvarer ca. NOK 1 500 000.

Det er som hovedregel dødstidspunktet som avgjør om det er de nye eller gamle reglene som gjelder for arven. For endringene knyttet til pliktdelsarven er det imidlertid egne overgangsregler som medfører at den nye minstearven på 15G først vil få virkning ett år etter lovens ikrafttredelse overfor testamenter som ble opprettet før den nye arveloven.

Tidligere testasjoner er ikke uten videre ugyldig

Dersom du allerede har opprettet et testament der du har begrenset dine barns arverett til pliktdelsarven, oppad begrenset til NOK 1 000 000 per barn, er du muligens bekymret for om testamentet vil stå seg når de nye reglene trer i kraft.  

De nye reglene som oppjusterer pliktdelsarven vil imidlertid ikke alene føre til at testamentet som helhet blir ansett ugyldig. Testamentet skal tolkes i tråd med testators vilje. Dersom det er fastsatt i et testament at livsarvingenes arverett skal begrenses til pliktdelsarven, oppad begrenset til NOK 1 000 000, vil testamentet trolig måtte forstås slik at testators vilje var at livsarvingenes arverett skal begrenses så mye som mulig innenfor lovens rammer. I et slikt tilfelle vil man da legge testamentet til grunn, men oppjustere beløpet fra NOK 1 000 000 til 15G. Det er derfor ikke nødvendig å endre testamentet som følge av denne lovendringen alene.

Den nye arveloven gir arvelater større frihet til å bestemme over verdifulle eiendeler i testament

Dagens arvelov innebærer at den som har barn ikke kan testamentere over gjenstander med større verdi enn 1/3 av formuen (den frie tredelen). Det innebærer i praksis at man veldig ofte ikke vil kunne bestemme i testament hvem av barna som skal ha rett til å arve for eksempel hus og hytte. I dag er man i slike tilfeller avhengige av å få i stand avtaler med barna.

Disse begrensningene er ikke videreført i den nye arveloven. Det vil si at arvelater etter den nye loven vil kunne råde også over slike verdifulle gjenstander i testament, og kan dermed utøve mer innflytelse på fordelingen mellom arvingene. Med de nye reglene kan man dermed i testament bestemme at ett av barna skal ha rett til å overta boligen selv om denne er verdt mer enn 1/3 av det man etterlater seg. Hvor boligens verdi overstiger arvingens arvelodd vil arvingen måtte betale det overskytende til boet. Den økte fleksibiliteten som man nå får, gjør at det for mange kan være grunn til å se på testamentet på nytt for å vurdere om man nå kan få til ønskede reguleringer som man hittil ikke har kunnet fastsette ensidig i testament. 

Avkortning for tidligere gitte gaver/arveforskudd må bestemmes senest 31. desember 2020

Etter gjeldende arvelov, skal det gjøres fradrag for gaver eller forskudd på arv som livsarvingen har mottatt mens arvelater levde, dersom dette er bestemt av arvelater eller hvis det kan godtgjøres at avkortning vil være i samsvar med arvelaterens forutsetninger. Avkortning kan som utgangspunkt også bestemmes i etterkant, og det er per i dag ikke et krav at mottager informeres om at gaven skal avkortes senere.

Etter den nye arveloven vil det nå oppstilles som et vilkår for avkortning at dette ble satt som en betingelse for gaven/forskuddet da gaven/forskuddet ble gitt. Arvingen kan da velge mellom å motta gaven/forskuddet på slik betingelse, eller å velge å avslå.

Dersom du tidligere har gitt gave/forskudd på arv uten at det er satt en betingelse om avkortning, men du ønsker at gaven skal avkortes i arven etter deg, må slik avkortning bestemmes senest 31. desember 2020. Etter dette tidspunktet vil muligheten for avkortning være avskåret. Når tidligere gave/forskudd da ikke blir hensyntatt, risikere man at arven blir skjevt fordelt mellom arvingene.

Senioradvokat Sunniva Lillebø Wahl og advokat Ane Viken Sivertsen


Del gjerne