Kan arvekonflikten unngås?

Vi kjenner alle til arveoppgjør som har utløst bitterhet og frustrasjon hos de etterlatte, og alt for mange arveoppgjør ender med varig konflikt i familien.  Hvert år hjelper advokatene i Legalis mange hundre personer som kontakter oss i arvesaker, og gjennom årene har firmaet bistått i tusenvis av arvekonflikter over hele landet. Du kan selv både som arvelater og som arving bidra til å forebygge konflikter om arv.  

Latente konflikter i familien kommer ofte først til overflaten når en av de sentrale personene i familien går bort. Familien møtes til juletrefest og bursdager, men man legger bånd på gammel misnøye av respekt for matronen eller pater familias. Når den gamle går bort forsvinner limet i familien, og konflikten slippes løs. Årsaken til konfliktene kan bl.a. være knyttet til utdelinger av tidligere arveforskudd og gaver som oppleves som urettferdige eller urettmessige.

Demens, og annen sjelelig svekkelse kan ha medført at avdøde har blir utsatt for press og tappet for midler av en som sto en nær. I uskiftet bo kan gjenlevende ha opptrådt illojalt overfor førstavdødes arvinger, og foretatt seg disposisjoner i skjul for å svekke deres arv til fordel for seg selv eller andre. kan

Noen arvinger kan føle at de har gjort seg mer fortjent til arv enn de øvrige og har tatt seg til rette eller forlanger «kompensasjon» på arveskiftet, f.eks. fordi de oftere var på besøk hos avdøde.  

Dessverre kan personer som ikke har egen arverett, bidra til å skape misnøye. For eksempel kan en ektefelle eller samboer til en arving ha en sterk egeninteresse i at mest mulig arv tilkommer sin partner.

‍

Hva kan du som arvelater gjøre?

Selv om det er mange ulike grunner til konflikt i arvesaker, så er det mye du kan gjøre for at arveoppgjøret etter deg går så smidig som mulig.

Testament

En måte å forsøke å forebygge arvekonflikt på, er ved å opprette et testament. Testamenter kan opprettes av bare en, eller av flere samtidig (gjensidig testament). Gjensidige testamenter kan også utformes som arvepakter, slik at den ene ikke alene kan gjøre om på testamentet. Med en arvepakt kan man for eksempel løse mange problemer knyttet til moderne samlivsformer, særlig utfordringene som oppstår med «mine og dine barn».

Helt enkle testamenter kan de fleste fint sette opp selv, for eksempel via veilederen på arv.no. Men hvis det er snakk om et bo med mange forskjellige formuesgjenstander (flere boliger, større fond- og aksjeposter, eiendom i utlandet, næringsvirksomhet osv.) bør man søke bistand hos en advokat.

For å unngå at testamenter kommer på avveie, blir ødelagt eller av andre årsaker utelatt i arveoppgjøret anbefaler vi alltid å innlevere testamentet hos den lokale tingretten slik at det kan bli registrert i det landsdekkende testamentsregisteret.

Gave og arveforskudd

En annen vanlig måte å komme arvekonflikter i forkjøpet på, er ved å fordele arven og gi gaver mens man fremdeles lever. Når man ikke lenger kan nyttiggjøre seg alt man eier fra før, for eksempel fordi man flytter inn i en mindre bolig eller får varig opphold i en omsorgsbolig, kan det være fornuftig å gi arveforskudd og vurdere å gi gaver f.eks. til barnebarn og  oldebarn og som er i etableringsfasen og som kan trenge ekstra drahjelp. Er dine egne barn for lengst etablerte og behovet for økonomisk støtte mindre vil du kanskje ønske å gi noe av arven til andre.

Dersom du planlegger arveforskudd eller gaver kan det være nyttig å kontakte advokat om du sitter i uskiftet bo for å unngå konflikter. Disponerer du alene og planlegger omfattende utdelinger eller forfordeling bør du også tenke på om du skal innhente råd fra erfaren advokat for å redusere mulige konflikter etter din død.

Tanken om at arvingene skal arve likt står sterkt i Norge, og er hovedregelen i arveloven. Har du flere livsarvinger, men gir gaver bare til den ene, er risikoen for konflikt høy. I uskiftet bo er det begrensninger i retten til å gi bort gaver, og livsarvingene skal motta likt om det gis gaver fra boet.

Fremtidsfullmakt

Få utarbeidet en fremtidsfullmakt f.eks. om du ønsker å få formuen din fordelt eller ivaretatt om du ikke lenger blir i stand til å ta vare på deg selv mens du ennå lever. Det er liten vits i at eiendom blir stående tom hvis man blir permanent sykehjemsbeboer. Da kan en fullmektig få fullmakt til å signere alle salgsdokumenter og fordele salgsvederlaget slik som du har bestemt på forhånd i fremtidsfullmakten.

En fremtidsfullmakt inneholder ofte mange av de samme bestemmelsene som et testament, men slik at de pårørendes rett til å gjøre eller få noe utløses av at fullmaktsgiveren blir alvorlig syk eller dement. Du kan selv opprette fremtidsfullmakt på arv.no, men også her bør du la deg bistå av advokat dersom boet ditt er stort, komplisert eller du sitter i uskiftet bo.

‍

Hva kan du gjøre som arving?

Det viktigste rådet til en arving, er å forsøke så langt det lar seg gjøre å være saklig i møte med de andre arvingene. Vis godvilje, og ta ikke enhver kamp. Vi er ikke alltid så rasjonelle, og noen ganger sier vi ting vi ikke egentlig mener. Slik er det også for medarvingene dine. Vær raus, og prøv å huske at det ikke er så mange som står deg så nær som en bror eller søster. Selv når all skyld for konflikten ligger hos den andre, så er det et stort tap å miste kontakten med nær familie.

Oppleves det vanskelig å forestå skiftet selv, kan arvingene i fellesskap engasjere en advokat (som privat oppnevnt skiftefullmektig) for å bistå med arveoppgjøret. Advokaten kan veilede arvingene i mulighetene for å fordele arven etter reglene for arv, skifte og testament, og ivareta de formelle oppgavene overfor tingretten, skatteetaten, bank, forsikring, mv. En privat skiftefullmektig kan komme med ulike løsningsforslag ved tvister, bidra til å dempe konflikter og kan fordele arven - ofte  både rimeligere og raskere enn dersom avdødes bo tas under offentlig skifte.

En siste utvei er å begjære et offentlig skifte. Da vil tingretten sette bort oppgaven med å gjennomføre arveskiftet til en offentlig oppnevnt advokat. Dette er oftest den mest tidkrevende og kostbare måten å få gjort opp boet på. Det offentlige tar da over kontrollen over hele avdødes formue inntil alle konflikter om arven er løst, og tingretten har tatt avgjørelse om fordelingen av arven. Det er også verdt å merke seg at arvingen som ber om et offentlig skifte også må betale inn et forskudd som skal dekke kostnaden ved å iverksette det offentlige skiftet. Dette får man igjen hvis det er penger i boet.

‍

Er du i tvil?

Er du i tvil om hva du bør gjøre, enten som arvelater eller arving, snakk med en advokat som jobber spesielt med arverett. Det er gratis og uforpliktende, og du må inngå et skriftlig oppdrag med advokaten før det koster penger. Du sparer deg ofte for mange unødvendige bekymringer om du tar en prat med en fagperson.

‍